Byvåpen for Stavanger
Min side

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Byantikvaren i Stavanger
  4. Regulert vern betyr strengere detaljkrav

Regulert vern betyr strengere detaljkrav

Regulert vern gir strengere føringer enn trehusbyens retningslinjer

Utkast under produksjon.

Både i og utenfor trehusbyen finnes det kvartaler og områder som har et enda sterkere vern enn slik det er beskrevet i retningslinjene for trehusbyen for øvrig. Se i dette kartet om det gjelder din eiendom.

Kartutsnitt i gråtoner hvor noen kvartaler er dekket av en delvis transparent farget flate.
I kulturmiljøkartet vises hus og områder som har et regulert vern med oransje flate.

I de fleste av slike verneområder (spesialområder) stilles det en rekke krav til materialbruk og utforming. Under følger en oversikt over de vanligste materialkravene i verneområder med eldre bebyggelse. Vi gjør oppmerksom på at planbestemmelsene i enkelte områder kan være mer spesifikke eller i direkte konflikt med noen av kravene som listes opp under. I verneområder er intensjonen som regel å tilbakeføre bygningene til originalt utseende. I noen tilfeller vil dette ikke være mulig, fordi tegninger har gått tapt i brann og det mangler bilder av huset. I disse tilfellene er det en tilbakeføring til et stilriktig utseende som kreves, og da trengs det profesjonell veiledning. Se gjerne stil-guiden, før du kontakter byantikvaren for veiledning.

Unntaksvis kan hus ha blitt ombygget så mye at det er det sekundære utseendet som skal beholdes.

Disse kravene fungerer også som anbefalinger for trehusbyen og andre eldre hus som ikke har et regulert vern.

    Vinduer

    Nye vinduer skal være kopier av originale vinduer. Nye vinduer må være stilriktige til huset hvis de originale vinduene ikke er kjent. Størrelsen og formatet på vindusåpningene skal være lik originalen.

    Vinduene skal være av tre. Det skal som oftest brukes sidehengslede vinduer og glass festet med kitt. Vinduer med sprosser skal være kobla, med enkelt glass i ytre ramme og gjennomgående sprosser. Vinduer uten sprosser kan være ISOspross/ISO+/ISO-kitt/termokitt-vinduer (ulike produktnavn på samme løsning).

    Vinduene skal ha hjørnejern og ha riktig type hengsel; stabel-hengsel før ca. 1880, hengsel med «norgesknopp» fram til ca. 1930, avrundede ender fram til ca. 1970. Hengsler og hjørnejern skal males i samme farge som vinduet.

    Et pent, gammelt, mørkegrønt vindu i jugendstil.
    Et originalt femramsvindu med «vålandsbue» med to sprosser over buen. Glassene er lagt med kittfals i hver sin åpningsramme, som har utenpåliggende hjørnejern. Sidefeltene er sidehengslet. (Listverket er nyere og ikke helt eksemplarisk.)

    Fire nyere vinduer som etterligner et pent, gammelt jugendvindu med varierende hell.
    Variasjoner over «bare nesten rett»: Alle fire har glasslister i stedet for kittfals og mangler utenpåliggende hjørnejern. C er et vippevindu uten sidehengsler, imens A og D mangler åpningsramme i midten. B er alt for lavt og bredt, D er for lavt fordi brystningen er for høy; formatet på de øverste, små rutene skal utgjøre ca. 1/3 av totalhøyden, og likevel ha tydelig stående format. C mangler «vålandsbuen», B mangler sprossene over «vålandsbuen». Ulike grader på buen fantes, men den «landet» alltid på den tenkte forlengelsen av losholtene, ikke lavere.

    Dører

    Dørene skal være av tre og ha en tradisjonell oppbygning med ramtre og fyllinger. Dørenes utforming skal kopieres fra originaldører, eller, hvis disse ikke er kjent, være stilriktig til huset. Dører i hus som er bygget før ca. 1980, skal slå innover. Unntak: Forsamlingslokaler - Der flere enn ti personer forventes samlet i huset ofte, må dører slå utover på grunn av krav om rømningsmuligheter. Der inngangspartiet er ombygd så det ikke er plass til innadslående ytterdører, godtas utadslående. Dører som må slå utover, bør hengsles et stykke inne i karmen.

    Pen, gammel, tofløyer dør med overlysfelt.
    En god kopi, i ekte tre. De to dørbladene er plassert et stykke inne i vegglivet og slår innover. De framstår symmetrisk selv om det ene dørbladet er bredere enn det andre. Overlysfeltet hører med.

    En turkis dør av komposittmateriale, over en gammel, murt trapp med skiferheller.
    En billigere kopi, med utgangspunkt i riktige prinsipper, men feil materiale, moderne låskasse og for flatt uttrykk.

    Kledning og listverk

    Dimensjoner og profiler på bordkledning, listverk og dekor skal kopieres fra originalene. Kledning og listverk skal være av høvlede materialer. (Unntak: Nyere hus med opprinnelig uhøvlet kledning – som regel hus oppført etter 1960). På funkishus og nyere hus uten hjørnekasser (1930-tallet og senere) skal denne utførelsen videreføres – altså uten hjørnekasser.

    Et hvitt jugendvindu med grått jugendlistverk omkring.
    Her vises et jugendvindu med jugendlistverk. Det er slett ikke tilfeldig hva slags listverk et hus har, og i verna områder skal listverket være riktig. Bruk byantikvarens stil-guide, og spør om veiledning!

    Etterisolering

    Et vernet hus kan ikke etterisoleres så mye at det endrer proporsjoner og utseende. I praksis betyr dette at huset må etterisoleres i det tomrommet som allerede finnes mellom tømmerkassen og bordkledningen, uten at kledningen lektes (synlig) ut. Det må likevel fremdeles være tilstrekkelig luft mellom isolasjon og kledning. Dette gir som regel rom for ca. 5 cm isolasjon og tetting. Når tømmerveggene blir tettet mot trekk, har de i seg selv god isolerende effekt. Ved etter-isolering som bygger et par cm ut, må vinduene følge med helt ut i vegglivet. Ved etterisolering av tak må ikke vindskier og takkasser komme ut av proporsjon. Her er det mulig å kle veggene høyere opp, slik at isolasjonen på taket er bak bordkledningen, mens takutstikket flyttes litt opp og er uisolert.

    To bilder av uheldig etterisolering; ett der taket er veldig tykt, og ett der grunnmuren er mye tykkere enn veggen med kledning.
    Etterisolering skal ikke føre til store synlige endringer i fasadene. Her er taket blitt alt for tykt, så det har blitt behov for å pakke det inn med to brede vindskier mer enn det skulle hatt. Grunnmuren skal heller ikke etterisoleres så den havner langt utenfor fasadelivet.

    Et lite hus med alt for tykke vegger og tak
    Her har etterisoleringen gitt flere utfordringer i fasaden. Taket er blitt for tykt; flere vindskier høyt, så det er forsøkt «spisset» med en tilskjæring av disse. Det er lagt til et svært beslag mellom takpannene og takrenna. Vinduene er havnet for langt inne i vegglivet.

    Stubord og vindskier

    På eldre hus er møtet mellom stubord, vindski og hjørnekasse avhengig av bygningstype, stil og byggeskikk. Hvordan dette utformes, er viktig for sluttresultatet og må avklares i hvert enkelt prosjekt. Vindskiene skal ikke stikke utenfor stubordet og dekke takrennen på historiske hus fra noen periode.

    Detaljer ved takutstikket på et sveitserhus.
    På sveitserhus er takflatene slanke og med store takutstikk. Vindski og stubord skal møtes i en rett vinkel bakom takrenna, som skal være festet med kroker høyt oppe under takpannene.

    Takrenner

    Takrennene på hus i de eldste byområdene skal være av sink og males i samme farge som huset. Nedløpene skal ha rette knekker, ikke krumme bøyer. Rennene skal monteres høyt og henges på kroker, slik at det ikke blir et stort synlig beslag mellom takpannene og rennene. Frittliggende villabebyggelse (der takrennene og nedløpene ikke er en del av gatebildet) kan ha pulverlakkerte renner i aluminium med rette knekker.

    Illustrasjoner kommer

    Taktekking

    Det skal brukes originalt taktekkingsmateriale: både materiale, form og overflate skal være riktig. Skifer kan ikke erstattes med tegl, og én type teglstein kan ikke erstattes med en annen. Hus som har hatt tradisjonelle krumme, ufalsede takpanner, skal ikke ha falsede panner. Hus som har hatt ubehandlede teglpanner, skal ikke ha glaserte panner. Hus som har hatt flate teglpanner, skal ikke ha krumme. Betong- og sementpanner er bare tillatt på nyere hus som er bygd med dette taktekkingsmaterialet.

    Fire typer røde takpanner hvorav tre er ulike teglpanner og en er betong
    De tre første pannetypene kan ikke erstatte hverandre, og ingen av dem kan byttes ut med betongpanner (nederst th.).

    Piper

    Piper skal mures og eventuelt pusses, og blybeslag mot taket skal pusses inn i fugene i pipen. Det kan monteres en pipehatt i sink eller skifer på toppen av pipen, og et lite beslag på den horisontale flaten på toppen av  pipesokkelen, hvis den har det. Men heldekkende beslag tillates ikke.

    Gammelt bilde av tegltak og teglpiper i ulike former
    Taklandskap fra slutten av 1800-tallet. Kilde: Stavanger byarkiv

    Piper i flere ulike stiluttrykk: Funkis, klassisisme, sveitser, jugend med mer
    Piper er en del av husets arkitektur!

    Har du spørsmål?

    Byantikvaren i Stavanger kommune svarer på spørsmål og kan hjelpe med rekonstruksjon av vinduer, dører, listverk, tak og vegger, gjerder og porter. Ta kontakt!