Lærer velferdsteknologi av Trøndelag
23 rogalendinger med ulike roller innen velferdsteknologi dro i desember på to dagers studiebesøket i Trøndelag.
Hva kan kommunene i Trøndelag lære oss om innføring av velferdsteknologi? Og hva skal til for å drifte en kompetent responstjeneste? Disse spørsmålene skulle besvares da velferdsteknologer fra hele Rogaland tok turen opp til Stjørdal og Trondheim.
Arve Ubøe Rohde, som er koordinator i e-helsekoordineringsgruppen i Rogaland, har skrevet om studieturen og læringen som de tok med seg fra Trøndelag.
Gevinstkartlegging ble nøkkelen
Mandagen ble tilbrakt hos Værnes Respons, som er responssenter for 18 kommuner i regionen. Kort sagt håndterer responssenteret alarmanrop og varsler fra trygghetsalarmer, sensorer, medisindispensere og annen velferdsteknologi i kommunene.
Responssenteroperatørene snakker med tjenestemottakerne, og finner ut hvilken hjelp de trenger. Og er det behov for å at noen rykker ut, tar operatørene kontakt med den enkelte kommunes hjemmetjenester (eller andre hjelpere).
Solrunn Hårstad, leder for responssenteret, har vært med på prosessen helt fra etableringen i 2019 og fram til i dag. Hun pekte på viktigheten av å synliggjøre gevinstene de har med velferdsteknologien.
– Det var gevinstkartleggingen som gjorde at vi fikk med oss politikerne på å etablere responssenter, kunne hun fortelle.
Tett samarbeid med legevakta har gjort responssenteret robust, og dette har vært en viktig faktor for å holde på kompetente ansatte. Solrunn var også tydelig på at innføring av velferdsteknologi handler om å endre måten vi arbeider på.
Stod på krava
Tydelige krav til leverandørene har gitt resultater.
– Vi hadde i avtalen at responssenterplattformen skulle være integrert med pasientjournalene; det kunne vi ikke vike på, forteller hun. - Og da måtte de jo bare levere!
Omvisningen på responssenteret var et høydepunkt, og ga et godt innblikk i arbeidsprosessene som er så viktige for å ta vare på tjenestemottakerne i kommunene. God kontroll på tekniske varsler var bare én av fordelene som ble nevnt.
Norges teknologihovedstad?
Tirsdagen ble tilbrakt sammen med trygghetspatruljen i Trondheim og sentrale personer i avdeling for tjenesteinnovasjon og e-helse. Trondheim har en lang historie med vaktsentral, responssenter og Helsevakt (responssenter og legevakt samlokalisert).
Allerede for 29 år siden ble første vaktsentral etablert, og årene siden har inneholdt flere flyttinger og to forsøk på samlokalisering med legevakt. Nå er trygghetspatruljen igjen på flyttefot, men lokasjonen er ikke avklart.
– Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er med god prosess, slo Tor Eirik Ferstad, koordinator for digitale tjenester, fast.
I tillegg til en omvisning på responssenteret, fikk rogalendingene blant annet høre om Trondheims strategier for å møte framtidens utfordringer.
Trondheim har ambisjoner om være Norges teknologihovedstad, og det kommer tydelig fram i satsingen på e-helse i kommunen. De har lagt vekt på å bygge kompetanse internt, og ha systemene "innomhus". Kompetanseheving blant de ansatte ute i tjenestene har også vært et viktig grep.
Uvurderlig kompetansedeling
Dagene i Trøndelag ga gode muligheter til faglige diskusjoner på tvers av kommunene. Erfaringen er at vi har mye å lære av hverandre. Da er det gull verdt å knytte kontakt på denne måten.
Samtidig var det imponerende hvordan Stjørdal og Trondheim stilte opp med av ressurser og kompetanse som delte villig vekk av sine erfaringer.
Neste gang får det være Rogalands tur å være vertskap!
